Noen tanker om fremtidens måte å jobbe på

Er jeg mer eller mindre produktiv her?

Den kjente futuristen Mike Walsh sa tidlig i pandemien at «There is no remote work, only work». Han peker på at selve utsagnet «remote work» antyder at noen er samle et annet sted hvor man gjør den virkelige jobben, mens du som driver med sånn remote gjør noe annet.

Og saken er at det har nå blitt noe annet for veldig mange å jobbe hjemme enn det det var før. Før gjorde mange av oss det fordi vi av en eller annen grunn var forhindret fra å komme på jobben. Det kunne være en rørlegger som skulle komme, sykdom eller andre praktiske årsaker. Dette gjelder naturligvis ikke alle, for i noen selskaper har hjemmejobbing eksistert og fungert lenge men det gjelder langt i fra alle.

Nå etter at vi måtte være hjemme alle sammen og vi ble tvunget til å jobbe hjemmefra, så opplever vi at det kan være en utrolig bra ting både for meg selv og for arbeidsgiveren min. I tillegg begynner det å komme frem andre effekter som gjør at hjemmejobbing også kan ha en samfunnsmessig gevinst på flere områder. Videre i denne artikkelen vil jeg snakke om mine tanker og observasjoner fint kombinert med og influert av samtaler jeg har hatt og ting jeg har lest, hørt og sett. Som mye annet jeg driver med, så vil jeg også her først og fremst fokusere på muligheter og positive effekter. Men jeg er naturligvis veldig klar over at hjemmekontor og isolasjon fra både jobb og sosial også har vært og er krevende for mange.

Fra hinder til selvfølge

Med litt lys og skikkelig mikrofon kommer man langt

I februar i år var videomøte en ting. Dette var noe man ble kalt spesielt inn til, og alle visste at det kom til å bli masse styr. En hadde ikke oppdater til siste versjon og kom ikke inn, en annen visste ikke hvordan man skrur på mikrofon og en tredje fikk ikke kamera til å virke. For ikke å snakke om når noen skulle ringe inn til en videorom, det endte alltid med at minst en ble med på høyttaler på en eller annens telefon. Min erfaring var at det var den samme historien uansett om det var møte i et stort IT selskap eller folk som ikke var veldig teknologikyndige. Men så i løpet av noen ganske få uker i mars i år kunne plutselig de aller fleste av oss ha videomøter uten problemer. I dag kjenner du antagelig til 4 eller 5 forskjellige videoplattformer. Det som var et hinder har blitt en selvfølge!

I starten var vi mer eller mindre spinnville, det var videomøter i ett eneste kjør og om alle mulige ting. Det var nok litt fordi det gikk an og det var jo morsomt at man plutselig hadde videokaffe med en gammel klassekamerat fra ungdomsskolen, men etterhvert opplevde flere at møtene ble kortere og mer strukturerte. Det er nok heller ingen tvil om at det er ting vi mister når vi ikke møtes, men det er heller ingen tvil om at det i veldig mange sammenheng er utrolig praktisk og bare kunne kjøre det på video.

Spørsmålet blir nå veldig ofte «kommer vi til å fortsette eller går vi tilbake til å møtes som før?». Jeg både tror og håper at svaret på det er at vi har forandret oss for alltid, og at vi kommer til å fortsette en god stund til på å finne ut mulighetsrommet og hva som er praktisk eller ikke. Min erfaring og det jeg hører når jeg snakker med folk er at de aller fleste er enige om at de kommer til å fortsette og bruke video mye mer enn tidligere, og det er spesielt 3 områder som peker seg ut.

1. Statusmøter og prosjektmøter
Vi er generelt ganske glade i statusmøter og prosjektmøter for avskjeder underveis. Denne type møter er det mange som sier de nå heller vil kjøre på video, eller i alle fall ikke prioritere og gå i fysisk. Spesielt gjelder dette møter som er i andre byer eller langt fra der folk befinner seg til vanlig. Selv har jeg mange ganger reist til f.eks. Bergen for å være med på et status møte for en konferanse jeg skulle lede en måned senere. Sånne møter blir borte og blir tatt på video eller også kanskje bare en liten mail eller post på en eller annen samhandlingsplattform.

2. Flytting av møter fordi ikke alle kan
En ting jeg vet at jeg selv har vært med på mange ganger er å flytte et avtalt møte fordi en av deltagerne av en eller annen grunn ikke rekker frem. Nå vil antagelig vedkommende som ikke rakk flyet eller som av en eller annen grunn ikke rekker det, bare gi beskjed om at «jeg blir med på video».

3. Vi prioriterer annerledes
Hvilke møter vi velger å ta fysisk vil antagelig basere seg på litt andre kriterier og vurderinger enn før. Man kan for eksempel prioritere et fysisk møte med noen fordi det er lenge siden man har sett hverandre. Eller man velger å gå i møte som oppleves som sosialt mer verdifullt, mens rapportering av siste omsetningstall skjer på video. Vi kommer antagelig også til å prioritere å involvere andre og flere enn før fordi vi kan ta dem med inn digitalt.

Mitt poeng er at digitale plattformer var for mange et hinder tidligere. Det kunne være fordi man syntes det var vanskelig, man hadde en eller anne ide om at det da ikke ble et skikkelig møte eller man kunne kvie seg fordi det var litt flaut at man kanskje ikke fikk det helt til. Nå er så og si alle blitt gode og mange ser nå på digitale alternativer som en helt naturlig og selvfølgelig ting.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker har sett at det fungerer

Jeg startet dette innlegge med et sitat fra Mike Walsh. Og det han peker på tror jeg også stemmer i dag, men det var ikke sånn før. Før ble veldig ofte hjemmekontor benyttet fordi man var nødt til å være hjemme av en eller anen grunn. Jeg skal også innrømme at jeg som leder for noen år siden kunne ta meg i å være litt mistenksom når det kom til veldig utstrakt bruk av hjemmekontor. Jeg hadde ofte en liten følelse av at man kanskje utnytte det litt til å kunne ta det litt mer piano enn hvis man var på jobb, og jeg vet at det i stor grad kom fra jeg var ganske nyutdannet og flere av mine medstudenter fikk seg jobb i store teleselskaper med utstrakt bruk av hjemmekontor. Flere av dem fortalte villig vekk om hvor fint det var, for da kunne de dra på ski eller klatre eller gjøre andre ting for arbeidsgiveren hadde jo ikke oversikt over hva de drev med. Jeg vet også utmerket godt at dette ikke gjaldt alle og at veldig mage også den gang da leverte som bare fy og var superlojale og dedikerte arbeidstakere, men like fullt så hadde det påvirket mitt syn og derfor også bekymring.

Men så ble det mars 2020 og vi måtte være hjemme, og vi erfarte etterhvert at dette fungerte veldig bra. For noen hører vi nå om en ny hverdag. Fleksibiliteten gjør at stressnivået har gått målbart ned kommer det nå oftere og oftere frem. Noe av det som påfører mange mest stress i hverdagen er den berømte logistikken. Opp om morgenen, frokost, kjøre barn som kastes av i fart også inn i køen med hjerte i halsen og 3 minutter for sen til møte igjen. En av de aller største effktivietstapene vet man kommer fra at vi bruker enormt med tid på å sitte i kø, gå i kø, komme oss til å fra.

En annen viktig og postitivt effekt er at det generelle sykefraværet har gått ned, fordi vi smitter ikke hverandre mer. Flere arbeidsgivere innfører nå ordninger som gjør at f.eks bare 60% av de ansatte skal være på kontoret, også rullerer vi. For mange løser dette mye, men det krever også at arbeidsgiver sørger for at de ansatte har gode arbeidsplasser hjemme, og det krever at ledere trenes i å lede på avstand og at vi også er spesielt flinke til å ta vare på de som kanskje ikke har det så bra når de blir litt ensomme hjemme.

Selskaper som Telia rapporterer om økt ansattilfredshet og økt produktivitet de siste månedene. Det samme har jeg hørt fra andre store selskaper jeg har snakket med. Det som også er felles for dem, er at de har tatt trening av både ansatte og ledere på alvor. Det er annerledes å jobbe slik vi gjør nå enn det vi gjøre før, og de krever en annen form for ledelse og oppfølging.,

I tillegg begynner vi nå også å se samfunnsmessige gevinster. Flere hjemme betyr mindre trafikk som betyr mindre stress og ikke mins at det har en positiv effekt på miljø. Tenk hvis vi kan sette det ennå mer i system for ikke bare å unngå smitte, men rett og slett kunne bedre rushtrafikkutfordringer, stress og miljø. Da blir dette noe vi må ta med oss inn i byutviklingsprosjekter og ikke minst tenke nøye gjennom den teknologiske infrastrukturen vi kommer til å trenger videre fremover

Lavere terskel for å teste nye ting, og høye aksept for at det ikke fungerer perfekt første gang

Den virkelig gode nyheten er at det virker som om alle slapper litt mer av. Etter en liten digitalsjokkoppdatering for alle, så ser det ut til at vi nå er my mer åpne for å teste ut nye ting for å løse utfordringer, problemer eller rett og slett bare fordi man tenker at det kan være fint å gjøre ting på en annen måte.

Illustrasjon fra hoylu.com

Etter at alt stengte ned i vår, så var jeg så heldig å kunne ta på meg et fulltidsoppdrag for hoylu.com. Hoylu er et selskap som leverer en digital whiteboard i tillegg til fysiske digitale vegger og arbeidsflater. Etterhvert som flere og flere avfant seg med at de måtte være lenge på hjemmekontor så vi at spørsmålene vi fikk gikk fra hvordan man kunne «dele skjerm» til hvordan faktisk jobbe samme på samme flate. Etter dette igjen, kom det flere og flere spørsmål om hvordan man kunne gjøre konkrete oppgaver. Dette kunne f.eks. være en som skulle fasilitere en workshop med kunder og ønsket å gjøre dette mer interaktivt enn bare å dele skjermen sin. Mye tyder på at vi relativt fort har beveget oss fra «dette må vi bare gjøre en stund» til at man ser at det kan være både mer praktisk og verdifullt å gjøre ting digitalt. Det betyr heller ikke at vi har tenkt å slutte og møte hverandre, vi bare er mer fleksible og vi ser verdien av å kunne kjøre kombinasjoner av digitalt og fysisk. Tid og sted er ikke så viktig lenger.

En anne viktig observasjon er at mottakeren også er har mye høyere toleranse for at ting ikke er perfekt første gang. Jeg vet at hvis jeg hadde holdt livesending i februar i år og lyden hadde hakket så hadde jeg fått så hatten passet, men nå er folk veldig rause og forståelsesfulle og heier på initiativet og støtter og kommer heller med råd og hjelp. Disse to tingene sammen (vi vil teste mer og vi er mer forståelsesfulle for at det ikke er 100% med en gang) tror jeg er i ferd med å føre til en sterk strøm av gode nye initiativer og tanker om hvordan vi kan jobbe bedre og smartere. Dette sammen med det jeg har snakket om tidligere i innlegget kommer til å bidra til en ennå større og raskere endring. Virksomheter har sett at det fungerer og legger nå i større grad til rette for at man skal få teste nye ting. De siste 6 månedene har fått gamle IT policies til å falle og arbeidsgivere til å åpne opp. Arbeidstakerne vil jobbe og de vil bidra og nå skaper de nye og bedre måter å gjøre nettopp dette på.

Jeg pleier å avslutte mine foredrag med «Fremtiden er fantastisk», og jeg tror faktisk oppriktig på det! Men det er opp til oss og gripe de mulighetene som ligger der foran oss. Vi har ansvaret for å gjøre dette på en måte som gavner oss og den verden vi lever i. Vi vet at teknologi kommer til å være en ekstremt viktig faktor for at vi skal klare å løse mange av de store utfordringene vi står ovenfor. Det er nå det gjelder og sjokkdigitaliseringen vi har vært gjennom kan kanskje bidra til at vi kommer ennå litt fortere i gang!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..