På fredag den 30. september tok jeg skrittet og fikk injisert en NFC-chip under huden i hånden. Hvorfor det kan man spørre seg, og jeg må nok innrømme at svaret mitt ikke er mer sofistikert enn at jeg syntes det er litt gøy.

Som en del vet, så har jeg flere ganger brukt et funn fra en av våre undersøkelser i Creuna. I fjor spurte vi, gjennom Norstat, 1000 nordmenn om de kunne tenke seg å få injisert en chip under huden, forutsatt at det ikke var farlig. Av disse 10.. så svarte hele 13% at det ville de gjerne. Dette er det som kalles «hyperadopsjon» og som forklares godt i dette innlegget av James McQuivey fra Forrester. Jo mer jeg har nakket om dette, jo mer har jeg hatt lyst til å bli en av de første som faktisk har en chip under huden. Jeg ble derfor veldig engasjert når jeg fikk høre at dette gikk an å få til, og at det fantes en mann som er ekstremt opptatt av slike ting. Denne manne er Hannes Sjoblad som er Chief Disruption Officer for Epicenter Stockholm. Hannes er en fantastisk mann som ånder og lever for det
han kaller «Bio-hacking». Han viste meg flere merksnodige ting som bla. et par katteører koblet til en dings man satt på hodet. Denne målte hjerne aktiviteten din, og viste ved å vri og vende på ørene om du var konsentrert, rolig eller stresset. I tillegg fikk jeg prøve en runde met et armbånd som gir støt. Dette var laget for å endre på din adferd, som f.eks. hvis du syntes du var litt mye på Facebook, så unne du få støt hvis du åpnet Facebook mer enn det antall ganger du hadde lagt inn som grense. Dette måtte jo prøves, og ja – det gjorde litt vondt.

Men så var det chipen da. Hannes kunne ikke sette inn en slik. Han hadde selv en i hver hånd, og brukte dem bla. for å låse opp dørene på kontoret der vi var. Hannes viste jo hvor man kunne gå, og før jeg viste ord av det befant jeg meg hos Calm Body Modification og en fantastisk hyggelig Chai (@chaiatcalm), som forsikret meg om at dette kommer til å gå bra.

Etter et kjapt skjema og en liten prat, satt jeg ved et bord med godeste Chai rett ovenfor meg. Han pratet rolig og hyggelig og gjorde i stand hånden, og visp så var det NFC chip på plass.

Hvis du lurer på om det var vondt, så kan jeg her og nå bekrefte at det var det – men det er det verdt. Chipen er på plass og jeg har klart å legge til adgangskortet på jobben, som foreløpig fungerer på printeren. Dette er et bitte lite skritt, men akk så gøy og det fungerer.